Endelig, et par mnd etter, skal jeg nå fortelle dere litt om min erfaring rundt det å reise til Tadsjikistan og Kirgisistan. Anbefaler alle å reise til utradisjonelle steder, som for eksempel -stan-landene. Dette er ikke en tur for de fisefine eller for de som trenger mye komfort. Du må forberede deg på dager uten tilgang på dusj, ordentlig do eller ordentlig mat. Likevel er dette en tur jeg anbefaler, og jeg tror dette vil være den kuleste og mest spektakulære turen jeg noen sinne har vært på. Du kommer ikke til å angre! Disse landene er ukjente for folk flest, men fler og fler får øynene opp for disse fantastiske landene. En flottere natur, kulere kultur og gjestfrie mennesker skal du lete lenge etter! Det er noen måneder siden jeg var der, og jeg burde vel egentlig skrevet litt like etterpå imens minnene enda var ferske.

Reisen startet i Dusjanbe, hovedstaden i Tadsjikistan. Det første som slo meg var den spesielle lufta. Så varmt men likevel kald, forfriskende luft. Vi hoppet inn i en sliten pirat-taxi med en svær sub i bagasjerommet, og kjørte til hostellet vi skulle være på. Vi var meget heldig med standarden, og hadde både behagelige senger og dusj/toalett. Turen videre var veldig primitiv, for å si det sånn. Dusjanbe er en kul by, typisk asiatisk med masse folk, masse butikker, utesteder, restauranter og lite trafikkregler. Tropisk, men likevel typisk storby. Hit vil jeg definitivt igjen!
{
Neste morgen var det tid for å starte selve eventyret. Vi ble hentet med et par jeeper som tok oss med på kjøretur over fjellhøyder, innsjø, grenser og ja, vi skulle kjøre fra landegrense til landegrense. Vi kjørte hele Pamir Highway, som er en vei fra Dusjanbe i Tadsjikistan til Osh i Kirgisistan. Første mål var Wakhankorridoren. Den er en lang og tynn landkorridor som utgjør Afghanistans østligste ytterpunkt i Pamirfjellene. Vi kjørte fra landsby til landsby, med en del stoppepauser for å fotografere. De fleste nettene lå vi på hostels eller hjem til familier. Her fikk vi servert det som er typisk "husmannskost"  i disse landene. En natt sov vi i telt på grensen til Afghanistan, noe som var skummelt, men samtidig kjempekult. Vel, vi kjørte videre opp i høyden, over fantastiske høye fjell og gruvedaler, sov i typiske "nowhere-landsbyer". Landsbyer i typisk western-filmer langt oppi tundra-sletter med høye fjell i bakgrunn. De fleste landsbyene er plasser jeg ikke kunne forstå at det bodde folk. Conteiner-butikker, kyr og esler overalt. Det føltes som jeg var med i en film. Og vanvittig kult var det! 
Vi kjørte langs elva Panj River, hvor vi stadig møtte på hundrevis av geiter og sauer. Herifra såg vi rett over til Afghanistan, hvor vi også på et punkt stoppet og gikk over elva, bare for gøy. Vi overnattet i landsbyer som Khorog, Murghab, Post Pamirskiy og masse andre små landsbyer. De fleste landsbyene ligger veldig høyt oppe, med fare for høydesyke. Det høyeste punktet vi var på, var vel rundt 5000 m.o.h, så det anbefales å ta en dag om gangen for høydetilvenning.
Siste mål i Tadsjikistan var Sary-tash. Vi gikk en tur til Post Pamirskiy for å se på Lenin Peak, fjellet på grensa til Kirgisistan. Som forøvrig er over 7000 moh høyt. Shit! For oss var det nok å gå en tur for å få øyet på det, for det å gå tur på 3000-4000 høydemeter er ikke spøk for oss nordmenn. Videre kjørte vi til Osh via innsjøen Karakul. I Osh var vi noen dager før vi tok et fly til Bishkek, som er hovedstaden i Kirgisistan. Osh er en kul by, med kule markeder og bygninger som minner om østblokk-russland. Her var det både kjøpesentre, utesteder og Sushi. Det slo meg var hvor ufattelig billig det er der og mange trodde vi var rike russere, haha. Men altså, for 50kr kunne du få fireretters middag inkludert 1,5l brus og en øl. Og for 340kr kan du sitte 5 timer i en frisørstol og få klipp, farge og striping. 

Turen til Kirgisistan og Tadsjikistan var helt fantastisk, og noe helt utenom det vanlige. Så heldig jeg er som har fått opplevd så mye på én tur. Det å se at det var mangel på penger, ressurser og materielle goder de fleste stedene oppi fjellene, og at menneskene som bodde der ikke visste om noe annet likevel var glade over det de hadde. Vi bodde på steder uten strøm og innlagt vann, uten do, uten dusj. Dette er noe alle burde erfare, og det får deg til å se ting fra et helt annet perspektiv. Familielivet var viktig, og de fikk husholdningen til å gå i rundt med et par geiter, esler og høner. Mer trengte de ikke. Men de visste heller ikke om noe annet. Det var som å dra tilbake i tid, tilbake i år 2000 med tanke på klær, kultur og leketøy. Internett fantes ikke de fleste steder. Jeg tror fåtallet har telefon, men de overlever. Barn får være barn, de lekte med hverandre, spilte ball og var glade. Og naturen der er helt vidunderlig. Jeg har aldri opplevd noe så fascinerende og fantastisk. Den kan ikke måles i ord, den kan rett og slett ikke beskrives. Den kan heller ikke fanges på kamera. Frodig, men likevel så tørt. Ørken og frodige elver om hverandre. Anbefaler alle å kjøre Pamir Highway og oppleve Whakan Corridor. Kjøre langs grensa til Afghanistan, og hoppe over gjerdet til Kina på veien. Spektakulært, virkelig. En ting jeg angrer på, er at jeg ikke skrev dagbok under turen. Likevel er dette en tur jeg kommer til å huske for evig. ​

Oooog til slutt, et saftig bildedryss.↓





Processed with VSCO with c7 preset
Processed with VSCO with m5 preset
Processed with VSCO with kk1 preset
Processed with VSCO with c7 preset
Processed with VSCO with a4 preset


Kunne du tenkt deg å reise hit? 



  


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:









Hanna Thevik


Image and video hosting by TinyPic

Hanna, 20 år, Oslo. Our lives begin to end the day we become silent about things that matter.

hannathevik@hotmail.com Hannathevik.com



Instagram


Legg meg til som venn




Arkiv


April 2017



Kategorier


Fotografi reise Tanker












hits