Vel, da er pskeferien ferdig og jeg er klar for sette snuten mot Oslo igjen. Heldigvis fikk Nordmre strlende vr omtrent hele pska og jeg fikk pskefeeling selv om vi ikke var p hyfjellet. Men noen fjellturer ble det likevel, og vi koste oss i tillegg p Veiholmen pskehelgen. For ei perle! Gleder meg til tilbringe store deler av sommeren der. Der finns det alltid hyggelige og omgjengelige mennesker, god stemning, pen caf og pen pub ;)
Pskeegg-jakt ble det i tradisjon tro, og selvflgelig gikk jeg rundt surra som ei hodels hne og fant aldri mitt, haha typisk. Men gy var det! Det gikk ned store mengder godteri, brus, og lammelr med fltepoteter, nam. Man kan ha ei fin pske selv om den ikke tilbringes p afterski p hyfjellet. Jeg vet mange tenker det samme, at alle er p fjellet og koser seg med venner, ski og alkohol. Men husk at de fleste er hjemme, og det kan vre like kos<3 Pskeferie p Veiholmen var veldig innafor, kanskje til og med mer innafor enn fjellpske! Ingenting slr de vakre omgivelsene p Nordmre. 

Og som den fotografen jeg er s blir det vel alltid mer fotografier enn tekst.. 



Pus fikk vre med p pskeferie hun ogs<3

Hvordan har din pske vrt?




Nr rote m bort imellom tru og tvil
har s mang mil fr og s tunge bein br.
Og nr rote m bort ska kall det for en tur.
Og ska hold m stdig p et vis.  ska hold m stdig p et vis.
Alltid p leit no og da med hell og stadig p en smell.
I en by av gode rd imellom km e og km ska bli.
     
Og nr det bli motvind ska kall det for en bris. Og ska hold m stdig p et vis.
ska hold m stdig p et vis. Nr det bli motvind ska grav m ned i tide. Eller fortsett videre p vei med min motgangsfilosofi for en trist optimist.
Samme kordan du har det det handle om kordan du tar det. Og ska hold m stdig p et vis.  ska hold m stdig p et vis.

//Sigurd Julius




Endelig, et par mnd etter, skal jeg n fortelle dere litt om min erfaring rundt det reise til Tadsjikistan og Kirgisistan. Anbefaler alle  reise til utradisjonelle steder, som for eksempel -stan-landene. Dette er ikke en tur for de fisefine eller for de som trenger mye komfort. Du m forberede deg p dager uten tilgang p dusj, ordentlig do eller ordentlig mat. Likevel er dette en tur jeg anbefaler, og jeg tror dette vil vre den kuleste og mest spektakulre turen jeg noen sinne har vrt p. Du kommer ikke til angre! Disse landene er ukjente for folk flest, men fler og fler fr ynene opp for disse fantastiske landene. En flottere natur, kulere kultur og gjestfrie mennesker skal du lete lenge etter! Det er noen mneder siden jeg var der, og jeg burde vel egentlig skrevet litt like etterp imens minnene enda var ferske.

Reisen startet i Dusjanbe, hovedstaden i Tadsjikistan. Det frste som slo meg var den spesielle lufta. S varmt men likevel kald, forfriskende luft. Vi hoppet inn i en sliten pirat-taxi med en svr sub i bagasjerommet, og kjrte til hostellet vi skulle vre p. Vi var meget heldig med standarden, og hadde bde behagelige senger og dusj/toalett. Turen videre var veldig primitiv, for si det snn. Dusjanbe er en kul by, typisk asiatisk med masse folk, masse butikker, utesteder, restauranter og lite trafikkregler. Tropisk, men likevel typisk storby. Hit vil jeg definitivt igjen!
{
Neste morgen var det tid for starte selve eventyret. Vi ble hentet med et par jeeper som tok oss med p kjretur over fjellhyder, innsj, grenser og ja, vi skulle kjre fra landegrense til landegrense. Vi kjrte hele Pamir Highway, som er en vei fra Dusjanbe i Tadsjikistan til Osh i Kirgisistan. Frste ml var Wakhankorridoren. Den er en lang og tynn landkorridor som utgjr Afghanistans stligste ytterpunkt i Pamirfjellene. Vi kjrte fra landsby til landsby, med en del stoppepauser for fotografere. De fleste nettene l vi p hostels eller hjem til familier. Her fikk vi servert det som er typisk "husmannskost"  i disse landene. En natt sov vi i telt p grensen til Afghanistan, noe som var skummelt, men samtidig kjempekult. Vel, vi kjrte videre opp i hyden, over fantastiske hye fjell og gruvedaler, sov i typiske "nowhere-landsbyer". Landsbyer i typisk western-filmer langt oppi tundra-sletter med hye fjell i bakgrunn. De fleste landsbyene er plasser jeg ikke kunne forst at det bodde folk. Conteiner-butikker, kyr og esler overalt. Det fltes som jeg var med i en film. Og vanvittig kult var det! 
Vi kjrte langs elva Panj River, hvor vi stadig mtte p hundrevis av geiter og sauer. Herifra sg vi rett over til Afghanistan, hvor vi ogs p et punkt stoppet og gikk over elva, bare for gy. Vi overnattet i landsbyer som Khorog, Murghab, Post Pamirskiy og masse andre sm landsbyer. De fleste landsbyene ligger veldig hyt oppe, med fare for hydesyke. Det hyeste punktet vi var p, var vel rundt 5000 m.o.h, s det anbefales ta en dag om gangen for hydetilvenning.
Siste ml i Tadsjikistan var Sary-tash. Vi gikk en tur til Post Pamirskiy for se p Lenin Peak, fjellet p grensa til Kirgisistan. Som forvrig er over 7000 moh hyt. Shit! For oss var det nok g en tur for f yet p det, for det g tur p 3000-4000 hydemeter er ikke spk for oss nordmenn. Videre kjrte vi til Osh via innsjen Karakul. I Osh var vi noen dager fr vi tok et fly til Bishkek, som er hovedstaden i Kirgisistan. Osh er en kul by, med kule markeder og bygninger som minner om stblokk-russland. Her var det bde kjpesentre, utesteder og Sushi. Det slo meg var hvor ufattelig billig det er der og mange trodde vi var rike russere, haha. Men alts, for 50kr kunne du f fireretters middag inkludert 1,5l brus og en l. Og for 340kr kan du sitte 5 timer i en frisrstol og f klipp, farge og striping. 

Turen til Kirgisistan og Tadsjikistan var helt fantastisk, og noe helt utenom det vanlige. S heldig jeg er som har ftt opplevd s mye p n tur. Det se at det var mangel p penger, ressurser og materielle goder de fleste stedene oppi fjellene, og at menneskene som bodde der ikke visste om noe annet likevel var glade over det de hadde. Vi bodde p steder uten strm og innlagt vann, uten do, uten dusj. Dette er noe alle burde erfare, og det fr deg til se ting fra et helt annet perspektiv. Familielivet var viktig, og de fikk husholdningen til g i rundt med et par geiter, esler og hner. Mer trengte de ikke. Men de visste heller ikke om noe annet. Det var som dra tilbake i tid, tilbake i r 2000 med tanke p klr, kultur og lekety. Internett fantes ikke de fleste steder. Jeg tror ftallet har telefon, men de overlever. Barn fr vre barn, de lekte med hverandre, spilte ball og var glade. Og naturen der er helt vidunderlig. Jeg har aldri opplevd noe s fascinerende og fantastisk. Den kan ikke mles i ord, den kan rett og slett ikke beskrives. Den kan heller ikke fanges p kamera. Frodig, men likevel s trt. rken og frodige elver om hverandre. Anbefaler alle kjre Pamir Highway og oppleve Whakan Corridor. Kjre langs grensa til Afghanistan, og hoppe over gjerdet til Kina p veien. Spektakulrt, virkelig. En ting jeg angrer p, er at jeg ikke skrev dagbok under turen. Likevel er dette en tur jeg kommer til huske for evig. ​

Oooog til slutt, et saftig bildedryss.↓





Processed with VSCO with c7 preset
Processed with VSCO with m5 preset
Processed with VSCO with kk1 preset
Processed with VSCO with c7 preset
Processed with VSCO with a4 preset


Kunne du tenkt deg reise hit? 




Etter en bitende kald og trr vinter her i Oslo er det kjempedigg f noen dager med sol. Ikke nok med det, det er varmt ogs! Det er ingen tvil om at sommer/vr er den beste tiden p ret. Hundene blir sluppet ls i parken og morer seg i trt gress, ungene leker i lekestativene uten tykke klamme vinterklr og det er lyst frem til klokka tte p kvelden. Jeg prver komme meg ut i hvert fall. Det er det viktigste. Humret stiger ogs, litt etter litt jo varmere og lysere det blir. Jeg har slitt litt med det, finne ting glede seg til. Men det at det snart er sommer er nok i seg selv. Hper det blir bra. Jeg vil vre tilstede, le, fle. LEVE.

Hper jeg fr nok energi, ork og motivasjon til utforske nye steder her i Oslo, og bli kjent med andre mennesker. Fotografere mer og f opp ynene litt. Jeg har alle muligheter rett foran nesa p meg. Kanskje det blir litt for mye, vet ikke helt hvor jeg skal starte. 

Hper dere har det bra og fr ei fin uke<3 




Hun vet n hvor hun trives best;
i vrens lyse omfavnelse. I friheten som flger med.
I brisen som biter henne i nakken og minner
om at hun m holde p skjerfet bare litt til.
Akkurat der i bristepunktet, finner hun motet tilbake.




@ordglede // Modell: @ainaeriksen




Processed with VSCO with c8 preset
Processed with VSCO with c8 preset
modell: @sigridgulbrandsen




Jeg skal klare meg. Klare meg bra. Fordi jeg er jo flink, ikke sant? Har jeg ikke alltid vrt det?
Ikke vet jeg hva jeg vil med dette, ikke vet jeg hvorfor jeg laget ny blogg. Terapi kanskje, en plass skrive, en plass tenke. En plass skape og poste bilder. En plass lagre minner. Gode og vonde. Ikke vil jeg at dette skal vre en plass og syte. Vre negativ. Nei, jeg vil finne gleden igjen. Livsgnisten som forsvant, et sted. Den skal jeg finne igjen, blant ord og tanker, jeg m bare rydde opp i meg selv, frst. Ved hjelp av skriving, terapi og foto. 
Processed with VSCOcam with g3 preset
"Jeg ligger i dobbeltsenga, som egentlig ikke er ei dobbeltseng, men to enkeltsenger som er stripsa sammen. Klokka er fire. Jeg fr ikke sove. Ikke i natt heller. Jeg surrer rundt mitt eget hode. Forstr ikke tankene mine. Jeg veksler mellom vre stresset, nedstemt og glad, tenker over ting jeg m gjre i morgen. Tenker over andre skoledag p fredag. Tenker over ting jeg m gjre om et halvt r. Men jeg er i Oslo. Og snart kommer Kristoffer. Jeg burde vre glad. Ting ordner seg. 

I rommet flyter det av ting rundt omkring. Jeg har prvd s godt som mulig f plass til eiendelene mine i to kofferter. Det er rart det, hvordan ting styrer deg. Det flyter, jeg har ingen plass gjre de av. Ingen skuffer, skap eller hyller. Fles ut som meg selv, i Oslo. Hvor skal jeg gjre av meg egentlig? 

Jeg trengte nedturen jeg fikk i hst/vinter. Det fikk meg til tenke hva jeg vil, hva jeg br bruke tiden min p. Jeg har flt meg s innmari tom og lei meg i flere mneder uten vite hvorfor. Jeg har vrt s langt hjemmefra s lenge, i tillegg fltes det ut som jeg brukte tiden unyttig og at jeg ble kastet flere r tilbake i tid, samtidig som jeg flte meg mutters alene blant mange andre. S ensom. Det finns mange typer ensomhet. Jeg har kjent p den typen ensomhet, den man fler nr man ikke blir invitert med p noe og ikke har venner, og jeg fler den ensomheten selv nr jeg er med folk, fordi jeg aldri har flt at jeg har vrt p samme blgelengde som de "normale". Selv har jeg meg selv takke fordi jeg er drlig til bde holde kontakt og generelt vre sosial. Samtidig har jeg kuttet ut mennesker som suger ut all sunn fornuft i livet. Nr utseende betyr mer enn vennskap. Nr utseende og Instagram og likes og image og hele den regla der betyr alt. Jeg bare orker ikke, det er ikke sunt. Og lett pvirkelig, ja det er jeg. Jeg vil heller vre alene og gjre mine egne greier.

Det er rart det, hvordan du kan g fra vre liten usikker jente som ikke tror hun fr til noe som helst, vil ikke bli voksen med ansvar og regninger og ja, passe p seg selv, og s plutselig s er du der, tjue r og flyttet alene til Oslo. Og ting fles normalt, betale regninger og handle mat. Eller dette har jeg jo gjort siden jeg flytta for meg selv for fire r siden. Selv om jeg tar meg selv i alltid tro at alle er eldre enn meg. Og at jeg tror alle ser ned p meg. Men det er jo snn det p en mte alltid har vrt. Men hallo, jeg er vel verdt noe, og jeg burde vel vre stolt over den jeg er. Det er ikke noen grunn til at jeg skulle vre drligere enn andre, eller mer underdanig. Jeg er bra, jeg er meg.
Men n. Bare pust med magen, Hanna. Ikke stress snn over alt. Det gr bra, det her. Det gr fint, du klarer deg. Tenk positivt, tenk godt om deg selv. Fordi jeg er s klar for ha det bra igjen. Jeg bare husker ikke helt hvordan det gjres eller fles. 
Fordi livet og tiden gr av seg selv, men du m fylle det med mening. Det er DU som m hoppe p det toget. Som kanskje er den siste. Du m ta sjanser, gjr det. Meningen med livet kommer ikke dalende ned fra ingensteds. Du m gjre livet ditt, prve, feile, fle, grte, lre, le. Fordi veien er trblete. Som en snubletrd , mange snubletrder. Men du kommer deg frem, selv om det kanskje ikke alltid er i den tid du nsker deg. Bare husk pust, fordi livet er n og ikke noe vente p. Jeg skjnner ikke mine egne tanker. Jeg fler s mye men samtidig s lite. jeg forstr ikke meg selv. Det virker som underbevisstheten min oppfatter og kjenner meg mer enn hva jeg gjr. Jeg m bare passe p ikke vikle meg for mye inni mitt eget sikkerhetsnett."


Det er noen mneder siden jeg skrev dette. Jeg fler den samme tomheten. Ensomheten er der fortsatt. Ikke at jeg har prvd gjort noe med det heller, orker ikke forholde meg mennesker, orker ikke forholde meg til meg selv. Ikke n.

Prver desperat fylle dagene med noe. Prver desperat finne noe fint med den dagen her. Jeg tar en dag om gangen. En natt om gangen. Tiden flyter. Jeg er ikke helt med.

N har jeg vrt med denne tomheten ganske s lenge. S lenge at jeg ikke husker hvordan det er fle noe annet. Det er vanskelig forestille seg vre s langt nede, og ikke vet jeg hva som har forrsaket dette og ikke vet jeg hvordan jeg kommer meg ut. Prver gjre minst mulig, om det blir mer enn en ting gjre om dagen klarer jeg ikke neste dag. Ikke aner jeg hvordan det ble snn. Jeg som for ett r siden brukte st opp klokken 5 for dra p trening fr en full skoledag, for s dra hjem og gjre lekser eller vre sosial. Og n, ingenting. Sover til tolv. Bryr meg ikke. Sover til tre p dagen. Bryr meg fremdeles ikke. Sover til fem. Jaja. 

Livet mitt bestr av ingenting om dagene, jeg tenker det er greit, men samtidig s gr jeg av skaftet. Det er noe som skjer nr man er alene s mye og ofte som jeg har vrt. Alt blir s kompleks og stort og man lurer p om man i det hele tatt er verdt noe. Hva er meningen med alt, hva et vitsen. Det er ikke bra vre s mye alene og bre p alle disse tankene selv.

Jeg sier bare til meg selv, prver hvert fall. At dette er en fase. Jeg har ting se frem til. Jeg har ting glede meg til. Det gr over. Snart er det din tur Hanna. Snart er det din tur vre glad, le og vre lykkelig. 








Fine minner med noen av de beste menneskene i mitt liv. Ingenting varer evig, men minner gjr. Ta derfor godt vare p de. 







Hanna Thevik


Image and video hosting by TinyPic

Hanna, 20 r. Our lives begin to end the day we become silent about things that matter.






Arkiv


April 2017



Kategorier


Blogg Fotografi reise Tanker










hits