Nr rote m bort imellom tru og tvil
har s mang mil fr og s tunge bein br.
Og nr rote m bort ska kall det for en tur.
Og ska hold m stdig p et vis.  ska hold m stdig p et vis.
Alltid p leit no og da med hell og stadig p en smell.
I en by av gode rd imellom km e og km ska bli.
     
Og nr det bli motvind ska kall det for en bris. Og ska hold m stdig p et vis.
ska hold m stdig p et vis. Nr det bli motvind ska grav m ned i tide. Eller fortsett videre p vei med min motgangsfilosofi for en trist optimist.
Samme kordan du har det det handle om kordan du tar det. Og ska hold m stdig p et vis.  ska hold m stdig p et vis.

//Sigurd Julius




Jeg skal klare meg. Klare meg bra. Fordi jeg er jo flink, ikke sant? Har jeg ikke alltid vrt det?
Ikke vet jeg hva jeg vil med dette, ikke vet jeg hvorfor jeg laget ny blogg. Terapi kanskje, en plass skrive, en plass tenke. En plass skape og poste bilder. En plass lagre minner. Gode og vonde. Ikke vil jeg at dette skal vre en plass og syte. Vre negativ. Nei, jeg vil finne gleden igjen. Livsgnisten som forsvant, et sted. Den skal jeg finne igjen, blant ord og tanker, jeg m bare rydde opp i meg selv, frst. Ved hjelp av skriving, terapi og foto. 
Processed with VSCOcam with g3 preset
"Jeg ligger i dobbeltsenga, som egentlig ikke er ei dobbeltseng, men to enkeltsenger som er stripsa sammen. Klokka er fire. Jeg fr ikke sove. Ikke i natt heller. Jeg surrer rundt mitt eget hode. Forstr ikke tankene mine. Jeg veksler mellom vre stresset, nedstemt og glad, tenker over ting jeg m gjre i morgen. Tenker over andre skoledag p fredag. Tenker over ting jeg m gjre om et halvt r. Men jeg er i Oslo. Og snart kommer Kristoffer. Jeg burde vre glad. Ting ordner seg. 

I rommet flyter det av ting rundt omkring. Jeg har prvd s godt som mulig f plass til eiendelene mine i to kofferter. Det er rart det, hvordan ting styrer deg. Det flyter, jeg har ingen plass gjre de av. Ingen skuffer, skap eller hyller. Fles ut som meg selv, i Oslo. Hvor skal jeg gjre av meg egentlig? 

Jeg trengte nedturen jeg fikk i hst/vinter. Det fikk meg til tenke hva jeg vil, hva jeg br bruke tiden min p. Jeg har flt meg s innmari tom og lei meg i flere mneder uten vite hvorfor. Jeg har vrt s langt hjemmefra s lenge, i tillegg fltes det ut som jeg brukte tiden unyttig og at jeg ble kastet flere r tilbake i tid, samtidig som jeg flte meg mutters alene blant mange andre. S ensom. Det finns mange typer ensomhet. Jeg har kjent p den typen ensomhet, den man fler nr man ikke blir invitert med p noe og ikke har venner, og jeg fler den ensomheten selv nr jeg er med folk, fordi jeg aldri har flt at jeg har vrt p samme blgelengde som de "normale". Selv har jeg meg selv takke fordi jeg er drlig til bde holde kontakt og generelt vre sosial. Samtidig har jeg kuttet ut mennesker som suger ut all sunn fornuft i livet. Nr utseende betyr mer enn vennskap. Nr utseende og Instagram og likes og image og hele den regla der betyr alt. Jeg bare orker ikke, det er ikke sunt. Og lett pvirkelig, ja det er jeg. Jeg vil heller vre alene og gjre mine egne greier.

Det er rart det, hvordan du kan g fra vre liten usikker jente som ikke tror hun fr til noe som helst, vil ikke bli voksen med ansvar og regninger og ja, passe p seg selv, og s plutselig s er du der, tjue r og flyttet alene til Oslo. Og ting fles normalt, betale regninger og handle mat. Eller dette har jeg jo gjort siden jeg flytta for meg selv for fire r siden. Selv om jeg tar meg selv i alltid tro at alle er eldre enn meg. Og at jeg tror alle ser ned p meg. Men det er jo snn det p en mte alltid har vrt. Men hallo, jeg er vel verdt noe, og jeg burde vel vre stolt over den jeg er. Det er ikke noen grunn til at jeg skulle vre drligere enn andre, eller mer underdanig. Jeg er bra, jeg er meg.
Men n. Bare pust med magen, Hanna. Ikke stress snn over alt. Det gr bra, det her. Det gr fint, du klarer deg. Tenk positivt, tenk godt om deg selv. Fordi jeg er s klar for ha det bra igjen. Jeg bare husker ikke helt hvordan det gjres eller fles. 
Fordi livet og tiden gr av seg selv, men du m fylle det med mening. Det er DU som m hoppe p det toget. Som kanskje er den siste. Du m ta sjanser, gjr det. Meningen med livet kommer ikke dalende ned fra ingensteds. Du m gjre livet ditt, prve, feile, fle, grte, lre, le. Fordi veien er trblete. Som en snubletrd , mange snubletrder. Men du kommer deg frem, selv om det kanskje ikke alltid er i den tid du nsker deg. Bare husk pust, fordi livet er n og ikke noe vente p. Jeg skjnner ikke mine egne tanker. Jeg fler s mye men samtidig s lite. jeg forstr ikke meg selv. Det virker som underbevisstheten min oppfatter og kjenner meg mer enn hva jeg gjr. Jeg m bare passe p ikke vikle meg for mye inni mitt eget sikkerhetsnett."


Det er noen mneder siden jeg skrev dette. Jeg fler den samme tomheten. Ensomheten er der fortsatt. Ikke at jeg har prvd gjort noe med det heller, orker ikke forholde meg mennesker, orker ikke forholde meg til meg selv. Ikke n.

Prver desperat fylle dagene med noe. Prver desperat finne noe fint med den dagen her. Jeg tar en dag om gangen. En natt om gangen. Tiden flyter. Jeg er ikke helt med.

N har jeg vrt med denne tomheten ganske s lenge. S lenge at jeg ikke husker hvordan det er fle noe annet. Det er vanskelig forestille seg vre s langt nede, og ikke vet jeg hva som har forrsaket dette og ikke vet jeg hvordan jeg kommer meg ut. Prver gjre minst mulig, om det blir mer enn en ting gjre om dagen klarer jeg ikke neste dag. Ikke aner jeg hvordan det ble snn. Jeg som for ett r siden brukte st opp klokken 5 for dra p trening fr en full skoledag, for s dra hjem og gjre lekser eller vre sosial. Og n, ingenting. Sover til tolv. Bryr meg ikke. Sover til tre p dagen. Bryr meg fremdeles ikke. Sover til fem. Jaja. 

Livet mitt bestr av ingenting om dagene, jeg tenker det er greit, men samtidig s gr jeg av skaftet. Det er noe som skjer nr man er alene s mye og ofte som jeg har vrt. Alt blir s kompleks og stort og man lurer p om man i det hele tatt er verdt noe. Hva er meningen med alt, hva et vitsen. Det er ikke bra vre s mye alene og bre p alle disse tankene selv.

Jeg sier bare til meg selv, prver hvert fall. At dette er en fase. Jeg har ting se frem til. Jeg har ting glede meg til. Det gr over. Snart er det din tur Hanna. Snart er det din tur vre glad, le og vre lykkelig. 








Fine minner med noen av de beste menneskene i mitt liv. Ingenting varer evig, men minner gjr. Ta derfor godt vare p de. 







Hanna Thevik


Image and video hosting by TinyPic

Hanna, 20 r. Our lives begin to end the day we become silent about things that matter.

hannathevik@hotmail.com Hannathevik.com






Arkiv


April 2017



Kategorier


Fotografi reise Tanker










hits